3 ukers utsettelse
åh ja nå har jeg holdt på en stoooor hemmelighet i 3 uker. Jeg tok carina med ut til sjøen, fallt ned på kne, gav henne et frø. Ja et sånt frø formet som et hjerte. Jeg fant det inne i regnskogen i honduras. (Måtte skyte to elefanter og en tiger for å få tak i det)
Så spurte jeg "vil du jifta deg me meg?"
Carina som i grunnen trodde hun var forberedt, ble nok litt stille og jeg ble sittende på kne til bloet forsvant i beina... Fikk satt meg opp, og vi hadde en veldig god prat. Litt senere samme kveld lurte carina på om jeg kunne stille spørsmålet en gang til. Og ja det gjorde jeg. Hun sa Ja! Flott sa jeg, og vi var forlovet:)

Vi hadde i grunnen lyst å ha ringer før vi sa det til folk, og da fikk vi også litt tid til å bli vandt med det for oss selv også. Det er ganske rart i grunnen, og jeg forstår nok ikke helt hva som skjer. Men jeg vet i alle fall hvor go Carina er, og alle de bra tingene som jeg setter så pris på med henne. Jeg elsker deg Carina, og gleder meg over det du er!